2 juli, dag tretten.. Stranda og bursdagsfeiring på byen

Dag tretten og enda en dag foran oss. Det var torsdag den andre juli, og vi var så heldige å få med oss mormors bursdagsfeiring før vi dro hjem. Marion Alice Sky ble 67 år, og det skulle feires på en intim og koselig måte. Vi ble til sammen ni stykker, invitert og samlet på den kinesiske restauranten nedi gata. Alle bestilte seg det de ville ha, og fikk mer enn vi kunne spise. Alt på morfar Jans regning, selvklart.

Tidligere på dagen hadde vi vært en tur på stranden med kameleonen, og fikk se de syke fargeforandringene og at den spiste fire fluer på strandrestauranten.

På kinarestauranten jobbet det ei kinesisk dame som var svært ivrig og opptatt av norsk. Hver gang vi lærte henne noe nytt gikk hun og ropet det til oss og for seg selv med svært kraftig temperament de neste ti-femten minuttene. Det meste vi fikk høre var ”STEK LIS” (stekt ris), ”LEKE” (reke) og ”TUTEN TAKK VÆSÅGO” (tusen takk, vær så god) mellom bestillingene.

Lars og jeg dro opp til leiligheten for å skifte klær etter at maten var tatt av bordet. Da vi kom tilbake tok det vel ca en time før folk begynte å flytte på seg og tenke på å dra hjemover. Mormor slo følge med ei venninne hjemover, imens morfar, lars, jeg og en 60 år gammel 20-åring kalt Kari satte kursen mot en karaokebar oppi gata. Jeg fikk ikke sunget, tross morfars ønske om å få høre en sang før vi dro hjem.

Karaokebesøket var likevel ikke forgjeves, da vi møtte fire utrolig kjekke 20-åringer fra Sør Afrika. Vi ble sittende en stund og snakke med dem, og både Kari, morfar, Lars og jeg var enige om at det var noen bra typer. Vi snakket om å møtes dagen etter, altså dagen før Lars og jeg skulle tilbake til Norge, men det ble dessverre ikke noe av.

1 juli, dag tolv.. Kjøp av kameleon, zoo i Fuengirola og Mijas

Dagen startet med et kort besøk innom Miramar, hvor Lars og jeg bare skulle spurte inn og kjøpe noen småting. Lars skulle kjøpe en caps i andreetasjen, og jeg en kameleon i første. Ja, det er snakk om en ekte kameleon, som i reptilen som skifter farge og snapper til seg insekter med den lange tunga si. Lars og jeg hadde vært innom dyrebutikken unormalt mange ganger og glant inn i ruta hvor kameleonene befant seg, og hadde nå bestemt oss (les: meg) for å kjøpe en. Dette selvsagt uten at mormor og morfar visste noe om det.

Vi fikk ordnet med alle papirene, id nummer og mat, kjøpte capsen til Lars og gikk tilbake for å møte mormor og morfar som ventet på oss. Det bar til Fuengirola Zoo, hvor mormor, Lars og jeg skulle tilbringe noen timer. Morfar skulle vente på oss med kryssordene sine, så vi plasserte kameleonen i pappburet sitt under framsetet og gikk.

I zooen så vi mye gøy, og tok mange bilder av artige dyr. Noen kjente, noen nye, noen rare, søte og ukjente.

Fant forresten noen helt syke aper som var sorte med en bred stripe av lang, hvit pels vi aldri har sett før. Pelsen så velstelt ut og blafret i vinden i det de lekte.

Og hvem har vel ikke sett disse surikattene på discovery/animal planet.. De var så sykt søte og tamme at man kunne ta på dem om man ville. Det var selvfølgelig ikke lov..

Da vi hadde sett alt vi kunne på zoo dro vi til Mijas, en fjellandsby ovenfor Fuengirola. Der gikk vi litt i gatene, så litt på utsikten og spiste en god middag. Vi var innom ei utrolig fin kirke og så på esel/hestetaxiene som var der. Det var i hvert fall en utrolig sjarmerende by. Da vi hadde satt oss ned for å spise tok jeg opp kameleonen, og vi fikk oss en real latter da morfar trodde den gikk på batteri.

Morfar og Lars fant seg hver sin sombrero...

Utover kvelden satt vi bare foran tv-en og så på at kameleonen skiftet farge i alle retninger.

30 juni, dag elleve.. Siste marked og fler ubudne gjester

Som sagt er tirsdagene tid for marked i Fuengirola. Mange assosierer kanskje marked med salg av brukte ting og såkalt ”loppis”, men slik er det altså ikke her. Salgsmenn – og kvinner kommer fra fjern og nær med produktene sine, stiller seg opp i boder og danner flere kilometers lange rekker. Det er jo selvfølgelig en del ”jøggel” å finne der, men det finnes også utrolig mye fint av kvalitet i stort spekter.

(f.v) bestefar, en kjenning kalt Bjarne, mormor og Lars

Siden det nå hadde blitt siste tirsdag i Spania, og egentlig bare tre fulle dager til hjemreise, måtte vi tenke litt på bagasjeplass/vekt og lommeboka. Vi gikk vel egentlig bare for å se oss litt rundt og være sosial, selv om det var steikvarmt og jeg bare gikk og leita etter kaldt vann. Heldigvis er det en del folk som går rundt med trillebårer fylt med isbiter og drikke, så det tok ikke lang tid før jeg hørte en fyr rope ”KÅKAKÅLAAA, WATEEEER, ÆISKÅÅLD!”.

Selv om jeg ikke brukte en eneste (i tilfelle bare èn) euro på turen, fikk jeg to vesker, en pengpung, noen brente mandler, et par ”John Lennon-briller”, en tights osv. Det har seg sånn at det lønner seg å ha med noen i spandabelt humør…

På markedet pleier det også å komme en del indianere som stiller seg opp med musikk, ”hjemmelagde” smykker, øredobber og lignende. Disse lever som forfedrene sine enda, og har ”indianerblod” altså. Er så fascinert over disse indianerne, noe min engelsk – og spansklærer kanskje har forsterket gjennom timene på skolen. Bildene viser bare en liten brøkdel av boden, men de hadde satt opp lavoer, hengt opp forskjellige masker, statuer og andre typiske indianerting.

Da vi kom hjem la vi merke til et dyr (tidligere kalt ”vepsemaur”) som suset på rommet vårt igjen. Vi hadde lært av tidligere besøk at vi måtte få tak i den elektriske fluesmekkeren med en gang, så denne gangen fikk vi tatt vepsen før den eventuelt fikk stukket oss.

Vi trodde kanskje at vi var kvitt problemet etter den første vepsen ble svidd i hjel, men nei da du, det kom to til, hvorav den siste ledet oss til enda et bol bak noen ukeblader og lignende. Det hele så nok så kvalmende ut, da vi knuste de tre små bolene og fikk se de små krypene som hadde ligget inni. Vi fikk derimot fjernet det hele og vasket det ordentlig, slik at vi ble fri for både bol og veps.

Det er jo nesten bare å forvente at slike ting oppstår når vinduene i naborommet står åpne konstant og man bor ved siden av en skog. Det rommet vi lå på blir heller ikke brukt av mormor og morfar, så det blir ekstra vanskelig for dem å oppdage det.

29 juni, dag ti.. Miramar igjen

Da var det blitt mandag, og plana var egentlig å dra på stranda. Morfar Jan skulle visst si adjø til en tysk venn som skulle reise hjem, så vi skulle alle ta turen dit. Lars og jeg hadde egentlig ikke så veldig lyst til å dra på stranda av flere årsaker, så vi lurte på om vi på en enkel måte kunne komme oss til Miramar og tilbake på egenhånd. Vi fant ut at vi måtte ta en buss direkte til Miramar, og så ta to busser tilbake. Først inn til Fuengirola, og så til Calahonda. Dette resulterte i at mormor ville være med, og at morfar da måtte dra alene til stranda. Som den typen han er tror jeg ikke akkurat det var noe problem, da han er vant til å vente på oss samt snakke med både kjente og ukjente.

Vi ble kjørt til Miramar, og tuslet litt rundt.. Gikk innom Babilonia igjen for å kjøpe noe mer røkelse og lignende, og så opp på Burger King for å få i oss litt mat. (Ja, det er ferie.) Mormor og Lars spiste burgermenyer og jeg noe kyllinggreier. Sterkt nok var det i hvert fall. Jeg fant noen utrolig kule (les: dyre) sko på en butikk nær Burger King, som jeg bare måtte inn og se på. Nå har det seg sånn at jeg i grunn har gitt en stor F i både klær og sko den siste tiden, men disse måtte jeg bare sjekke ut. De var av typen platåsko, med høy og tynn hæl, men hadde utseendet til en converse. Jeg syntes de var utrolig kule, og siden de hadde de i omtrent alle farger og variasjoner måtte jeg bare stikke innom.

Det som var så kult med skoene var at de ikke var for pyntete. Jeg har blitt litt guttete i skotøyet, så en litt røffere og casual ”finsko” passet meg bra når jeg først skulle se på slike sko. Dette er først og fremst sko jeg kan bruke i litt finere sammenhenger, hvor det verken er pyntet eller alt for laid-back. Senere kjøpte Lars seg et par fake converse i ca samme rødfarge, så vi så sånn passe harry ut der vi stod med tilsynelatende likt skotøy og ventet på morfar. Hans sko var forresten urettferdig billig i forhold til mine, da de var 99 € billigere. 99 € er tilsvarende 861,30 kr. Ja, det var en feig handel.

Vi tok også en tur innom dyrebutikken igjen, men det har jeg jo allerede fortalt om under den 27. juni..

28 juni, dag ni.. Strandtur og inntrengere

Nok en tur på stranda.. Denne dagen hadde vært den desidert beste dagen på stranda, men grunnet et par slitne ungdommer, hvorav den ene ble plaget av magesmerter, ble ikke dagen helt som den skulle. Lars og jeg lå mesteparten av dagen under hver vårt håndkle, men var nede ved strandkanten for litt pingpong med mormor litt utpå dagen. Tidlig på dagen var det litt overskyet, men siden vi hadde reservert fire strandsenger måtte vi ta turen allikevel. Dette var trolig med på å senke strandånden et par hakk. Det at vi (ikke så overraskende) tok turen opp til restauranten og spiste hver vår spagetti, like etter at vi hadde ankommet stranda var heller ikke noe særlig lurt, da dette hemmet badeånden.

Magesmertene kom snikende, og siden Camilla hadde glemt å ta ut bikinien sin fra dusjen dagen før, var den våt, kald og lite fristende å ta på seg. Vi fant derimot parkeringsplassens tredje kondom (hittil), hvilket var et lite boost i våre umodne hjerter. Vi fikk oss også enda en latter da vi var på vei hjem og oppdaget en dame med to-tre navler. Ikke hadde hun et utseende over gjennomsnittet heller, som i tilfelle kunne hjulpet til å flytte fokus fra de vet-ikke-hvor-mange navlene hun hadde.. Vi håper i hvert fall foreløpig at vi ikke får noen flere navler, da det egentlig er nok med èn..

Jeg fikk Lars til å stille seg opp noen meter unna damen, slik at jeg kunne skjule at jeg tok bilde av henne, og få tatt et i en bra vinkel. Klapp på skulderen.

Da vi kom hjem fra stranda og hadde pakket ut fikk vi besøk av et litt uønsket vesen. Ikke vet vi hvilken art det var, men la oss bare kalle det for en vepsemaur inntil videre. Vepsemauren var ganske stor (for en vepsemaur å være) (nei, vi vet ikke noe om det, men den var i hvert fall over gjennomsnittet!) (ca så stor-> | |)!
”Vepsemauren” hadde tydeligvis laget seg et lite bol eller noe lignende i gardina på rommet vårt, og hadde kanskje tenkt seg en liten lur. HOWEVER, mister Jan Sky så det som sin plikt å ta livet av det stakkars insektet og hentet tvert en håndduk han kunne slå med. HOWEVER, vepsemauren kom seg unna og morfar Jan gikk fra å ville være livredderen vår til å bli en mislykket morder som stod igjen med skjegget i postkassa (noen som egentlig vet hva det betyr??). Vi har i senere tid sett den stakkars vepsemauren flyge inn til rommet vårt og ut igjen, men vi tror kanskje den har registrert at bolet er borte, så den ikke har noe her å gjøre. Vi fant også en elektrisk fluesmekker hengene på veggen her, som gir et ganske så kraftig støt til den som enn er så uheldig å komme borti den. Så skal vår alles kjære vepsemaur finne ut at den vil tilbake en tur, vil den kanskje angre om vi.. eh.. støter på den.

Morfar Jan Sky følte seg forresten litt i siget utpå kvelden, og bestemte seg for å gjøre mote ut av potetemballasje..

”hot or not”?

27 juni, dag åtte.. Strandliv og Miramar

Denne dagen var vel, så vidt jeg husker, en helt vanlig dag på stranda, pluss at vi var innom Miramar og så på dyrene de har der. Blant disse er øgler, kameleoner, firfirsler og lignende, som er litt annerledes fra det vi er vant til i Norge. De selger også piggsvin, noe som er litt finurlig for oss nordmenn. De to øverste bildene er av kamelonbur, og det tredje er en øgle kalt "uromastyx" (på spansk).

I tillegg til at de har litt mer av det eksotiske i butikkene sine, har de også (som nevnt tidligere) hunder. Hundene kommer og går rett som det er, og i dag (29 juni) ble det rett og slett for mye for Camilla. Det å se på at små valper i glassbur på veggene prøver å komme seg ut, hyler og krafser på glasset, ynker seg og er helt alene med en haug folk på den andre siden av ruta, er ikke så flott. Det å vite at man aldri i verden ville satt sine egne valper i en slik situasjon, og vite at de er hjemme og har det bra, er langt bedre. Det hjelper uansett ikke de stakkars hundene som er ”fanget” på Spansk zoo. Vi så også en Bichon Maltese (en av rasene hjemme hos Camilla) på stranda samme dag. Legger ut et bilde av den søte (klipte) tispa.

Malteseren jeg nevnte tidligere er nå heldigvis ute av butikken, forhåpentligvis solgt til en god familie som vet å ta vare på den. Valpene som har tatt malteserens plass er uheldigvis mye yngre og ser ikke ut til å håndtere omgivelsene særlig bra. Terrieren i glassburet over malteseren er nå alene, og ser svært ensom ut. Tross alle menneskene som går forbi og omringer de stakkars valpene, banker på glasset og krever deres oppmerksomhet til enhver tid, vekker de for å se hvor søte de er, roper og ståker, får ikke valpene kos, ro, søvn eller kjærlighet. Jeg ville ikke unt noe individ en slik tilværelse, og er utrolig glad for at Norges dyrebutikker tar avstand fra denne typen dyrehandel.

våre fire hunder f.v Donna, Millie, Alicia og Aritha